Heisann (:
Jeg har hatt en kjempe fine helg sammen med familien min og jeg/vi har storkost oss i lag. Vi har snakke masse sammen, sett på filmer og spilt masse spill i lag og det har vært så gøy og jeg har ikke hatt det så bra på snart 2 måneder så dette var en kjekke helg med familien min og jeg har endelig fått vært litt med venninner og det har også vært ganske kjekt.
Det var godt og få i meg noe ordentlig mat og vi spiste masse god mat, koste oss og bare hadde det kjekt egentlig. Nå er helgen snart slutt og jeg må dra til Lindøy og det gruer jeg meg til fordi det er urettferdig da barnevernet – Hege Braseth ikke ville høre hva jeg sa og nå er det forsent da de har ødelagt mye av mitt liv og min skolegang, jeg kan aldri få det tilbake. Må jeg bare ha det vondt da på grunn av noen BITCHER som Hege Braseth og Hege Michaelsen som har ødelagt livet mitt og min familie.
Hva har du gjort i helgen og har du kost deg?
Vi blogges, toonje.blogg.no
Hørtes koselig ut!
LikerLiker
Tonje, du skriver:
«… nå er det forsent da de har ødelagt mye av mitt liv og min skolegang, jeg kan aldri få det tilbake.»
Jeg har lyst til å innvende: Nei! Uansett hvor mye barnevernet klarer å avspore og hindre for seg, så vil en som er så klar og reflektert som du, og gir så klart uttrykk for hvordan du bryr deg om din familie, ikke få sitt liv ødelagt. Hold fast på det ? du er så viktig for de andre i familien din også!
Og skolegang og utdannelse vil du kunne ta igjen. Det er kanskje kjedelig å ta det senere, men mange synes også det er kjedelig å ta det i de årene da det er «normalt» ? da har man lyst til «andre ting»! Jeg har selv undervist på universitet i mange år. Der har jeg hatt studenter som er begynt på fag de har lyst på ETTER at de er ferdig med et langt yrkesliv ? de kan være i førtiårsalder, sekstiårsalder til og med. De koser seg med å lære nye ting da.
LikerLiker
Uff da, det skulle være «hindre for deg», og så er en tankestrek jeg skrev et par steder blitt erstattet av et spørsmålstegn. Så jeg prøver om igjen:
Tonje, du skriver: «… nå er det forsent da de har ødelagt mye av mitt liv og min skolegang, jeg kan aldri få det tilbake.»
Jeg har lyst til å innvende: Nei! Uansett hvor mye barnevernet klarer å avspore og hindre for deg, så vil en som er så reflektert som du om noen viktige ting, og gir så klart uttrykk for hvordan du bryr deg om din familie, ikke få sitt liv ødelagt. Hold fast på det. Du er så viktig for de andre i familien din også!
Og skolegang og utdannelse vil du kunne ta igjen. Det er kanskje kjedelig å ta det senere, men mange synes også det er kjedelig å ta det i de årene da det er «normalt». Da har man lyst til «andre ting»! Jeg har selv undervist på universitet i mange år. Der har jeg blant annet hatt studenter som er begynt på fag de har lyst på ETTER at de er ferdig med et langt yrkesliv. De kan være i førtiårsalder, sekstiårsalder til og med. De koser seg med å lære nye ting da.
LikerLiker
Therese Antonsen: Koselig og være med familien men det som kom etter på og vil komme er dumt og urettferdig.
LikerLiker
Marianne Skånland: Det har du helt rett i men det kunne vært unngått, det er tungt å dra med seg dette videre.
LikerLiker
Ja, det forstår jeg godt.
LikerLiker