Akuttplassering (kidnapping)

Det jeg skal fortelle nå er noe helt ekstremt jævligt, opplever det som jeg ble kidnappet for første gang. Jeg gikk i 8 klasse og var bare 13 år da. Jeg våknet som om det var en helt vanlig dag og spise frokost med brødrene mine. Gikk på skolen og jeg kan huske at vi hadde matte i første time og så husker jeg at Læreren min kom inn i timen og plukket oss ut altså meg og broren min, vi går i samme klasse. Hun sa ta på sko og jakke og jeg skjønte liksom ingenting men jeg gjorde det da så sa hun rektor venter i bilen. Jeg hadde mine mistanker når jeg satt i bilen, hun sa at vi skulle på helsestasjonen. Jeg ble tom inni meg og fikk vondt i magen det er fordi jeg er redd for barnevernet på en måte men på en annen måte så er jeg ikke redd for å stå imot alle de beskyldningene og truslene de kommer med, det er helt jævligt og ikke nok med det. De er grusomme og har en helt enorm med makt. Jeg er ikke redd for og slåss med de som har gjort meg vondt og jeg skal si deg det at hevnen er søt. Når meg og broren min hadde kommet til helsestasjonen så sto det noen folk der som jeg lett kunne kjenne igjen, de hadde jo vært på døren med politi flere ganger og det er trakassering det de gjør og hvis de tror at det er kult å holde på sånn så de gjør så får de bare vente og se om det blir så kult når jeg saksøke dem om 3 år. Læreren og rektor kjørte med en gang etter de hadde satt oss av med helsestasjonen med alle de sprø folka. Jeg trakk meg litt unna for og ringe til pappa fordi jeg ville ringe og spør hva som skjer,  jeg ringte mange ganger men han tok aldri telefonen og det var jo selvfølgelig en forklaring på det men det viste jo ikke jeg men jeg hadde mine små mistanker men jeg visste ikke hva som skjedde for det. Prøvde å få tak i pappa flere ganger men gikk bare til mobilsvarer da fikk jeg panikk og gråt, en fra helsestasjonen kom bort til meg i mellom to biler og hun sa til meg, jeg tror pappa er litt opptatt med et sånt søt falskt fjes. Hun ville ikke helt fortelle hva som skjer før jeg satt meg inn i bilen ikke en gang da ville de fortelle hva som skjer. De lyver hele tiden, er stygge i munnen og er jævlig falske og tror at det er til barns beste. Hva faen? Både meg og tvillingbroren min satt i samme bil mens han andre broren min satt i en annen bil på vei til Stavanger. Jeg visste fortsatt ikke hva som hadde skjedd, jeg gråt hele bilturen og hadde sykt vondt i hode. Jeg prøvde å ringe til pappa flere ganger i bilen men kom fortsatt til mobilsvar og jeg gråt mer og mer. Jeg var helt i panikk og visste absolutt ikke hva jeg skulle gjøre. Når vi kom til båten så spurte hun som kjørte bilen om vi ikke skulle ta oss litt luft som om hun var snill liten jente. Alle sa ja jeg satt bare inne i bilen men da skulle visst hun fra helsestasjonen og sitte i bilen med meg som om jeg var 4 år liksom. Jeg gikk ut av bilen og hun følte etter selvfølgelig så gikk jeg bare opp på dekk med broren min, jeg skulle snakke med han men fikk tydeligvis ikke snakke med han alene fordi de fra barnevernet klengete på oss som de var ute etter å drepe oss liksom. Hadde ikke vært overbevisende om de i barnevernet i Sauda virkelig hadde drept oss. Vi gikk inn i bilen igjen for båten var framme i Stavanger og da kjørte vi av båten og videre inn til byen og opp til barnehuset. Der samlet vi oss, meg og brødrene mine. Vi måtte blant annet i avhør og på undersøkelse og jeg visste fortsatt ikke hva som skjedde eller hva som skulle skje og det var skummelt. Jeg fikk enda ikke tak i pappa og jeg gråt enda da vi var på barnehuset. Jeg synes ikke dette er rettferdig og det vil jeg gjøre noe med da jeg enda har kommet i beredskapshjem for andre gang. Føles ikke ut som om jeg har noen rettigheter da jeg er snart 15 år og ikke en gang bli hørt. For hvis noen i det hele tatt hadde hørt på meg så hadde ikke dette skjedd både den gang når jeg blei kidnappet i 8 klasse og nå i 9 klasse. Vi var på barnehuset til 9 tiden og når alle var ferdig med avhør og undersøkelse så var vi samlet på et rom det var da jeg fikk stor panikk og jeg ringte til pappa tusen ganger men jeg fikk fortsatt ikke svar, jeg ble redd gikk litt vekk fra de andre og satt meg inn til en vegg og gråt som jeg aldri har gjort før, det var helt grusomt og jeg bare satt inn til veggen i en time sånn cirka og gråt meg i hel, jeg visste absolutt ikke hva jeg skulle gjør. Hun ene fra helsestasjonen i sauda kom bort til meg og maste og maste på meg men jeg sa kom deg vekk men hun bare drite i hva jeg sier uansett. Etter en liten stund så gikk jeg inn til brødrene mine og jeg hadde bare 8 prosent på telefonen, jeg hadde ikke med lader og det var jo dritt. Jeg fikk ikke lade mobilen men etter en liten stund så kom det to politimenn og tok mobilene våre, tok mobilen rett fra hånda mi som om det var hans mobil liksom. Så etter der så kom det to tre damer å skulle ta oss med til et beredskapshjem, meg og brødrene mine ble skilt og flyttet til vært vår beredskapshjem og han eldstemann ble plassert ungdomshjem. Vi måtte sette oss i hver vår bil og blei kjørt til vært vår hus. Vi var på beredskapshjemmet i en uke og noen dager og jeg mistivtest der, jeg likte meg ikke, jeg ville hjem og det var det eneste jeg ville hjem til familien min. Pappa og barnevernet var i nemnda imens vi var i beredskapshjem. Pappa vant heldigvis og det var jo ikke så overraskende fordi vi hadde en veldig god sak mens barnevernet i Sauda hadde ingenting og kom bare med løgner og man vinner jo ikke stort på det.  Pappa ventet på kvadrat til vi var fremme, vi gikk inn og snakket litt sammen og storkoste oss. Etter på kjørte vi hjem til dritt bygda Sauda. Barnevernet beskyldte pappa for overgrep og at han var litt sånn hitler type. Fy faen skjønner ikke hvordan det får et menneske til å beskylde noen på den måten, barnevernet i Sauda er så jævlig frekke i  tryne. Når jeg kom hjem så var jeg redd for at det samme skulle skje igjen og jeg hadde ikke særlig lyst å gå på skolen etter at de tok oss fra skolen. Vi måtte flytte fra Sauda på grunn av barnevernet fordi at de er helt jævlige i hode. Sauda er jo en liten bygd vettu og, da alle kjenner alle blir det mye sladder i bygda.
 

Mvh Toonje.blogg.no

En tanke om “Akuttplassering (kidnapping)

  1. You really make it seem so easy with your presentation but I find this topic to be actually
    something which I think I would never understand. It seems too complex and extremely broad for me.
    I’m looking forward for your next post, I will try to get the hang of it!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: